Dersom Bergen og kommunene langs den planlagte Ekspressveien mellom Odda og Bergen går sammen, så er det nå mulig å halvere kjøretiden på denne strekningen – fra ca. 3 timer i dag til under 1,5 timer.

Dette forutsetter bygging av bru på den smaleste strekningen over Hardangerfjorden mellom Jondal (Belsnes) og Kvam (Høgebjørgodden), omlegging av veien fra Kvam til Eikelandsosen og bru over indre del av Samnangerfjorden. Ved Eikelandsosen knyttes Ekspressveien sammen med den planlagte ferjefrie E39 mellom Stavanger og Bergen, som seinere vil gå heilt til Trondheim. Mye av disse planene ligger allerede på bordet hos Statens Vegvesen.

For Odda vil en så kort avstand til Bergen få enorm betydning. Den vil styrke næringslivet,
industrien og reiselivet. Og ikke minst – trivselen i Odda.

Når Jondalstunnelene er ferdig vil vi få en liten smakebit på det som vil komme. Trafikken gjennom Odda vil øke betydelig. Det største problemet for Oddas veiprosjekt er Hardangerbrua i ingenmannsland ved Bru, og tiltaksløse AP-politikere i Odda. Den store investeringen i den feilplasserte Hardangerbrua gjør sjølsagt at støtte for et nytt stort bruprosjekt i Jondal vil bli vanskelig. En må sikkert regne med ferje Jondal-Tørrvikbygd i mange år framover.

De svake AP-politikerne i Odda hjelper heller ikke prosjektet. Dersom visjonen om halvert kjøretid Odda-Bergen skal bli virkelighet kreves det initiativ, visjoner, pågangsmot og samarbeid med alle kommunene langs strekningen. Kanskje vil valget gi nye politikere i Odda som har samarbeidsevner, mot og ryggrad til å kjempe for Oddas interesser?

Den 30. mars 2011 ble det sendt et Opprop fra en lang rekke transportbedrifter, ordførere og næringsorganisasjoner i Sunnhordland og Nord-Rogaland om prioritering av tunnelen mellom Korlevoll og Valldalen. Oppropet gikk til statsråd Kleppa, statssekretær Bartnes, samferdselskomiteen, stortingsrepresentantene fra Rogaland og Hordaland, Vegdirektoratet, Statens Vegvesen Region Vest, Rogaland Fylkeskommune, Hordaland Fylkeskommune og AS Haukelivegen.
9 ordførere i Sunnhordland og Nord-Rogaland skrev under oppropet sammen med 25 transportbedrifter og næringsorganisasjoner som representerer ca. 3400 bedrifter. INGEN fra Odda var med på oppropet til tross for at BEGGE TUNNELENE LIGGER I ODDA KOMMUNE! Og ikke ett ord om oppropet i AP- avisen Hardanger Folkeblad.

Her følger Oppropet og listen over transportfirma, næringsorganisasjoner og ordførere som støtter det:

Nye Røldalstunnelen fra Korlevoll til Valldalen må bygges FØRST!

Det er planlagt to nye tunneler på E134 over Haukelifjell. Begge tunnelene ligger innenfor Oddas kommunegrenser, og kommunens reguleringsarbeid har allerede startet.

Les mer…

Noen tanker rundt utfordringen om å gjøre veien over Haukelifjell 100% vintersikker. Noen ideer til kommentering……

Strekningen Peparsteinen – Vågslid
E 134 over Haukeli er det mest trafikerte veisambandet mellom Østlandet og Vestlandet. Det er gledelig at etter mange års arbeider med utbedringer, så har nå har regjeringen besluttet å satse på en utbedring. To lange tunneler på hver side av Røldal, vil redusere kjøretid og også eliminere de problemene som er med tungtransporten opp og ned fra Røldal.

Samferdselminister Kleppa sier: ”.Det viktigste med denne beslutningen er at bompengeselskapet og berørte kommuner vet hvor veien skal gå og kan planlegge med det”. Det er for såvidt bra, men det er et stort ”men” til formuleringen. ”Den nye veien skal i hovedtrekk følge dagens trase mellom Grostøl og Vågsli. Målet er å få på plass et vintertrygt samband på grunn av både næringsliv, kostnader og reduksjon i kjøretid og ulykker”, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
Dvs. Den nye tunnelen skall komme opp ved Ulevå, omtrent der dagens Haukelitunnel starter (østsiden).

Spørsmålet er om det å planlegge med en trase oppe i dagen mellom Haukelitunnelen øst og Vågsli er det rette. I perioder med kraftig vestlig vind er spesielt området ved fylkesgrensen utsatt, og det er trolig vanskelig å gjøre noe med det for å unngå stengninger også i frentiden. Målet må være en 100% sikker vintervei, og spørsmålet er hva som må gjøres for å få dette til.

Det er også blitt uttalt at en kan begynne med tunnel Seljestad-Røldal, og dermed kjøpe seg tid til å planlegge traseen østover. Det er nevnt at det er så få dager stengt over fjellet (for årene 2003 – 2007 hhv. 4, 43, 6 og 73 timer) , at det er ikke lønnsomt å invistere så mye ekstra for 100% oppetid. I tillegg er det foreslått å bruke fyllmasse fra tunneldrivinga til å heve veien mellom Vågsli og Haukelitunnelen, for å gjøre den mer vintersikker. Begge forslaga ha klare svakheter som vi skal kunne inn på.

Tunneldriving
Ved å starte tunneldrivingen fra Valldalen vil en kunne drive i begge retninger (toveisdrift). Dvs etter at en har boret (ca 25 m langt hull) og foretatt sprengning på en side, så forflytte boreriggen til andre siden før å bore. Imellomtiden foretas nødvendig utkjøring av masse, rensning og sikring. Noe som hadde vært interessant å få utredet er hvor mye det er å spare på å kunne drive i 2 retninger. Ifm Jondalstunnelen/Torsnestunnel har en benyttet dette.

Det som aktaliserer dette, er at en kan se for seg en løsning der en borer inn og nedover i fjellet, ca 100 m dypere, ved Haukeliseter, og så starter å drive her i begge retninger, dvs. mot Vågsli og Røldal. Kan kostnader med en lang Haukelitunnel reduseres med dette?

Løsning med lang tunnel
Den absolutt beste løsningen vi være minst mulig vei oppe i dagen melllom Vågsli og Valldalen. Men som det er sagt, dette koster mer enn det smaker. Dette går det an å utfordre, og det er det er ifm dette det slenges ut diverse alterbativer her, for videre diskusjon.

I det store bildet må en være klar over at nåverande trasé har stor stigning frå Vågsli og et.
stykke inn i Vågslitunnelen. Vågslitunnelen er bygd med område med full utstøping
slik at strossing til T9,5-profil vert en kostbar løsnig. Derfor er det påkrevd ny veie helt fra Vågsli til Peparsteinen. Dette må tas med i de totale kostnadsvurderingene.

Alternativer for bygging av lang tunnel foreslås.

En starter i Valldalen med å drive i begge retninger. Samtidig starter en ved Haukeliseter og driver tunneinnslag mot nord, ca.1 k m med et fall på ca 100 m. Dvs. her ca 900 m.o.h. starter en å drive i begge retninger, dvs. mot Valldalen og mot Vågsli. Et innslag her er nyttigt siden det vil sikre vintervei til Haukelifjell Fjellstue ved et langtunnel alternativ. Et spørsmål her er om det finnes noe laglig massedeponi. Ved all tunneldriving vil det være aktuelt å bruke utkjørt masse direkte til æ bygge vei. I såfall bruke fyllmasse på strekningen fra Tyrveli og østover. Østlig tunnelmunning vil normalt kunne ligge ved Løyningvatn nedforbi dagens Vågslitunnel.

Vei via Bordalen
Et alternativ er å bygge tunnel Valldalen til Bordalen som blir ca. 20 km lang, og å bruke utkjørt fyllmasse til å bygge helt ny bei langs Bordalsvatnet. Fra Prestegård til Havredalen/Bordalen går det en gammel traktorvei fra 60-tallet som kan settes i stand til å kjøre fyllmasse dersom en velger å ikke drile fra Bordalen. Bordalsvatnet er 850-890 m.o.h og mindre verutsatt enn Haukeliseter-området. Imidlertid lokalkjente må uttale seg om hvordan verforholda vil være ved Bordalsvatnet om vinteren. Bordalsstrendene er per i dag totalt ødelagte av vasskraftutbygging, så et argument om inngrep i naturen her vil verte meningsløst. Det sannsynligvis viktigste arhumentet mot en vei langs sørsiden av Bordalsvatnet vil være at traseen vil være svært utsatt for snøras. Dvs. enter må en legge veien på nordsiden, eller i tunnel ved rasutsatte steder på sørsiden.

Fordelen ved å la ny vei gå om Bordalen vil være:
- en litt kortene tunnel enn å drive helt til Tyrveli
- God utnyttelse av fyllmasse
- utbyggerne trenger ikke ta hensyn til eksisterende trafikk – helt ny trase
- Helt ny veie etter dagens krav
- slippe å utbedre dagens vei Botn til Tyrveli/Prestegård.
- Redusere gjennomgangstrafikk gjennom hytteområde i Vågsli

Trase via Bordalen vil maks gå opp i 900 m. En vil anta at en ikke trenger krabbefelt på strekningen Bordalen-Valldalen, i motsetning til tunnel Ulevå-Valldalen.Fra sørligste delen av Bordalsvatnet, må det lages ny vei ned mot Rafdalsmoen (ca 4km). Dette strekninga må delvis gå i tunnel og vil ha em viss stigning. Krabbefelt?

Alternative løsninger:
Dersom en antar at den ikke optimale løsning, tunnel fra Valldalen til Peparsteinen blir realisert.. Hva kan da gjøres for å sikre en 100% vintersikker vei. En kan tenke seg at dette vil være 1ste trinn, og at en vei i fjellet under Haukeliseter blir trinn 2.

Første spørsmål er om fyllmasssen som tas ut kan brukes til å heve veien og å gjøre den høyere, bredere og mer vintersikker. Kanskje – men trolig ikke tilstrekkelig på grunn av at sikten vil være problemet.

Hvordan vil kostnadene være med å bygge inne veien, i rør eller kignende på de områdene som er mest utsatt for snøføyke? Brøyesjåfører og de som kjenner best forholda må uttale seg om dette. Hvilke strekninger snakker en om?

En annen løsning vil være å bruke skinner, når sikten er for dårlig til å kjøre. Kanskje verdt å investere i dette for å gjøre det 100% vintersikkert. Løsningen innebærer å bruke fyllmasse til å legge en jensbaneskinne mellom tunnelene. Denne tas kun i bruk når det er uforsvarlig å kjøre kolonne. Dvs. bilene kjører oppå jernbanetrallen som frakter bilene over fjellet, da gjerne mot en ekstra avgift.. Biltog er vanlig elers i Europa. Kanskje en ide for Haukelifjell, om ikke myndighetene finne nok penger til en tunnel over hele fjellet. Kanskje slike forslag som dette til syvende og sist stopper pga at en da trenger en konduktør til å kjøre toget, og en kan ikke ansette en tog-konduktør for noen få timer i året. Økonomene som regne lønnsonhet vil nok heller ikke få dette til å gå opp. -Imidlertid – det har en verdi at du er 100% og ikke 99% sikker på kunne over fjellet. Problemet er at denne verdien ikke kommer frem i de økonomiske modellene.

Av Olav Harstad

Et innlegg av Knut Opedal, Odda

Tiden er nå inne til å slutte opp om å få utredet en lang tunnel over Haukeli. Betingelsene må være at utredningen gjennomføres på en så grundig og seriøs måte, at ingen i etterkant stiller spørsmål om sannhetsgehalten i utredningen. Utredningen kan med fordel utføres av et privat og anerkjent konsulentfirma, for eksempel Møre Forskning. Jeg kan vanskelig se for meg at dette er en sak som skulle skape uenighet verken på øst – eller vestsiden av fjellet, så lenge vi kun forholder oss til utredning av den lange tunnelen.

Hvor veitraseen fra Vågsliområdet og videre gjennom Telemark skal gå, må ikke blandes sammen med utredningen av en lang Haukelitunnel. Fokuset må være å få utredet, og i neste omgang få realisert en lang Haukelitunnel. Det er først når den er på plass at vi kan snakke om en vintersikker vei, og ikke minst en miljøvennlig fjellovergang mellom Øst – og Vestlandet. Dessverre har det allerede vært forlydender fra sentrale personer om at en lang tunnel kan vi bare glemme på grunn av kostnadene. Men for en gangs skyld må vi kunne evne og se litt lenger enn til nesetippen. Her gjelder det å utvise mot og kreativitet og makte å se lenger enn tjue til tretti år fram i tid. En lang tunnel med dobbelt løp vil sannsynligvis tilfredsstille kravene for mange, mange generasjoner, noe som gjør at en må ikke se seg blind på kostnadene og gi opp før utredningen foreligger. La oss heller kopiere de framsynte pionerene som sørget for at Bergensbanen ble bygget, i en tid hvor Norge var fattig og dårlig utrusta med tekniske hjelpemidler. Kort og godt imponerende, og et skoleeksempel på hvordan virkelig store og samfunnsnyttige prosjekter kan la seg realiseres.

I dag flyter samfunnet over av penger, så egentlig burde kostnadene til et så viktig samfunnsprosjekt ikke vært noe problem. Det må være sikrere å overlevere en sikker og trygg øst – vest forbindelse til våre yngre generasjoner enn usikre aksjer, spør du meg. Men av erfaring vet vi at skal vi ha noen forhåpning å vinne fram, må vi samle kreftene. Og makter vi det, stiller vi meget sterkt for å si det forsiktig. For her er det snakk om utrolig mange kommuner som uten reservasjoner burde kunne slutte seg til å få utredet en lang tunnel. Jeg har sågar fått opplyst at folk fra nord Jæren, Sandnes og Stavanger i stor grad bruker E 134 over Haukeli når de skal østover. Med Rogfast på plass vil denne trafikken øke betraktelig. Hele Telemark fylke bør kunne slutte seg til, det samme gjelder kommunene på Haugalandet, Ryfylket, Sunnhordaland osv. osv. Dessverre har Bergen enda ikke helt oppdaget hva som er den korteste veien mellom Øst- og Vestlandet, men de kommer nok de også når Jondalstunnelen er på plass.

Ekstremværet med sterk nedbør og storm som er forespeilt i forbindelse med klimakrisen bør i høy grad bli tatt hensyn til i forbindelse med denne saken. Selv har jeg ikke noen myndighet eller posisjon til å gjennomføre en slik prosess, derfor er det naturlig for meg å spille ballen over til ordførere og andre som er opptatt av å få en vintersikker vei over Haukeli. Her må vi evne å se langt fram, derfor mener jeg det var direkte feil å gå inn for en kort tunnel før en lang tunnel er seriøst utredet.

Det er naturlig at en også rådfører seg med sentrale samferdselspolitikere for å få prosessen gjennomført. En engasjert og seriøs aksjonskomte hadde nok heller ikke skadet saken, tror jeg. For realiseringen av Jondalstunnelen var det helt avgjørende. Men det er viktig at denne utredningen ikke går utover realiseringen av tunnelen mellom Seljestad og Røldal.

Avslutningsvis vil jeg tillate meg å oppfordre at så mange som mulig engasjerer seg i saken før det er for seint, – ikke minst næringslivet og spesielt transportsektoren. Vi må i dagens situasjon ikke stelle oss slik at denne fantastiske muligheten glipper på grunn av manglende engasjement. Ellers bør lang Haukelitunnel være en viktig valgkampsak ved valget i 2013.

Innlegget nedenfor ble skrevet som et tilsvar til et innlegg av lederen i Odda Arbeiderparti, Roald Aga Haug, på “Hardangerfolk”. Haug hevder at det blir for dyrt med lang Haukelitunnel (23,7 km).

Det er alltid kjekt med engasjerte politikere som jobber for noe de tror på. Inge Børslien var en slik politiker. Han, Knut Opedal og flere andre klarte med stort pågangsmot og utrettelig energi å kjempe gjennom Jondalstunnelene. Det er tilsvarende bedrøvelig med politikere som er uten visjoner og totalt uten pågangsmot, særlig når det gjelder prosjekt som er av så stor betydning for lokalsamfunnet som lang Haukelitunnel. RA Haug, leder i Odda AP, kommer dessverre i denne siste kategorien. Innlegget hans her på Hardangerfolk oser av underdanighet overfor AP-regjeringens departement og vegvesen.

La oss minne ham på at Lærdalstunnelen med sine 24,5 km kostet ca. 1 milliard da den ble åpnet i 2000. Den ble kjempet fram av Kjell Opseth, samferdselsminister fra Sogn, og AP-mann. Det kan sies mye om Opset’en, men han sto på og kjempet for sogningene, og i dag ligger den lange tunnelen der.

Den lange Haukelitunnelen vil bli 23.7 km, altså litt kortere enn Lærdalstunnelen. Men den vil få langt større betydning og større trafikk enn Lærdalstunnelen. Den vil gi landet den eneste sikre, vinteråpne helårsveien mellom Bergen og Oslo, landets to største byer. Er ikke dette viktig? Se på situasjonen i vinter. Er det akseptabelt i 2011 at veien mellom våre to største byer er stengt, til sammen i en uke, slik den var i januar i år? Er det akseptabelt i 2011 at folk må overnatte i bilene på fjellet? Den lange tunnelen vil riktig nok koste 2-3 milliarder, men dette spares fort inn ved at veien holdes åpen og at kolonnekjøring blir unødvendig. Dessuten blir avstanden Bergen-Oslo betydelig kortere, veien over fjellet blir nesten flat, bensin- og dieselforbruket redusert med store miljøgevinster.

Det eneste argumentet til AP-mannen Haug imot den viktige lange tunnelen over Haukelifjell, er at det blir for dyrt. Hittil i år har det fosset inn milliarder av kroner -ekstra – i oljefondet på grunn av den høye oljeprisen. Hvor går disse pengene? Jo, Oljefondet kjøper bl.a. statsobligasjoner i Polen som polakkene bruker til å bygge nye motorveier med. Så mens RA Haug og hans AP-kolleger sitter og sparer på kronene som burde gått til tunneler og veier her i landet, så brukes oljemilliardene våre til bygging av motorveier i Polen (og flere andre land). Er det slik vi vil ha det?

Finnes der ikke politikere i Odda, Hordaland, Telemark, som vil kjempe for lang Haukelitunnel?