Viser arkivet for stikkord samferdsel

Nasjonal Transportplan er lagt fram. Ein artikkel av Johannes Sørli, Sivilingeniør, Stord

NASJONAL TRANSPORTPLAN OG ANDRE PROBLEM

Dårleg infrastruktur er eit av dei aller største problema her i landet, og Nasjonal Transportplan ( NTP) er ein nasjonal skandale både med omsyn til behovet og til distriktsvis prioritering. Det heiter seg at NTP er laga av folk i Oslo for Oslo. Det kan sjå slik ut, men ein bør vera klar over at det bur folk på Vestlandet og. Det er faktisk her landets rikdom kjem frå. Hordaland og Rogaland har dessutan hatt sterkare vekst i seinare år enn Oslo og Akershus trass i større innvandring der. Møre er og eitt av våre mest verdiskapande fylke som treng sårt til betre infrastruktur. Om 20 år skal me vera i mål, seier ministeren. Då må både planlegging og politisk behandling organiserast på ein enklare og meir effektiv måte.

No har det lenge vore nok diskusjonar att og fram om lyntog, men kor mange ville fått nytte av dei? Eg har vore i Japan og sett Shinkansen, ein gong det raskaste toget i Verda, men dei raske toga der stoppar ikkje i så små byar som Oslo. Lyntog har heller ingen serleg positiv effekt for næringslivet. Ingen stader i den vide Verda går det lyntog med gods. Føremålet i Noreg måtte vera persontransport mellom dei største byane, og ikkje noko anna. Det kan gjerast betydeleg billigare og meir effektivt på andre måtar, slik folk er busette her i landet, truleg også meir miljøvenleg. Men fleire politikarar har oppdaga at mange veljarar er opptekne av lyntog, difor kan dei ikkje, av valgtaktiske omsyn, avskriva lyntoget, diverre.

Mange trur at dei som lagar NTP driv med juks, eller tendensiøs informasjon, for dei kan ikkje vera så dårlege i reknekunsten som det går fram av sjølve planen. Eit anna viktig spørsmål er kor lenge me skal lata 4 konkurrerande transportsystem ta seg av ei så viktig oppgåve for landet som å laga ein framtidsretta transportplan. Opp gjennom åra har me fått mange døme på at det er ein uheldig kombinasjon.

Sjø- og vegtransport utfyller kvarandre på ein god og nødvendig måte. La desse to ta seg av oppgåva. Dei dekkjer det meste av transportbehovet for heile landet, og dei har felles interesser. Jernbaneverket og Avinor bør få kjøra sitt eige løp, men me kan ikkje la dei hindra utbygging av trygge og effektive stamvegar mellom landsdelane.

For finansiering av vår miserable infrastruktur bør me setja av eit stort nok fond, slik at me kjem bort frå dei årlege statsbudsjetta og kan planleggja langsiktig. Dette er visst alle samde om, men det skjer ingen ting. Det ville vore naturleg at fondet vert bygd opp av midlar som bilen tilfører statskassen. Oljefondet skal visst brukast til viktigare ting, nemleg spelast bort på hasardiøs investering. For å unngå innbyrdes kamp om midlane bør det vera eit eige fond for vegsektoren og eitt for Jernbaneverket.

Me bør og ta opp spørsmålet om denne kostbare utgreiingsgalskapen, som hindrar handling, bør halda fram i si noverande form. Ofte består store delar av desse dokumenta av sjølvsagde ting som dei fleste veit frå før, og som ikkje fører til anna enn trenering av saka når kreti og pleti skal ha det på høyring .

Eg er i tvil om det nyttar for oss vanlege folk å skriva om desse problema. Det me kan risikera er at statsministeren vert interessert i vegar. Då kan me og risikera å måtta slita med han ein periode til, for alle har bil, og alle ergrar seg over det dårlege og livsfarlege vegnettet.

Johannes Sørli, Haukeliveiens venner

Engasjerte politikere etterlyses. Er det ingen som vil kjempe for lang Haukelitunnel?

Innlegget nedenfor ble skrevet som et tilsvar til et innlegg av lederen i Odda Arbeiderparti, Roald Aga Haug, på “Hardangerfolk”. Haug hevder at det blir for dyrt med lang Haukelitunnel (23,7 km).

Det er alltid kjekt med engasjerte politikere som jobber for noe de tror på. Inge Børslien var en slik politiker. Han, Knut Opedal og flere andre klarte med stort pågangsmot og utrettelig energi å kjempe gjennom Jondalstunnelene. Det er tilsvarende bedrøvelig med politikere som er uten visjoner og totalt uten pågangsmot, særlig når det gjelder prosjekt som er av så stor betydning for lokalsamfunnet som lang Haukelitunnel. RA Haug, leder i Odda AP, kommer dessverre i denne siste kategorien. Innlegget hans her på Hardangerfolk oser av underdanighet overfor AP-regjeringens departement og vegvesen.

La oss minne ham på at Lærdalstunnelen med sine 24,5 km kostet ca. 1 milliard da den ble åpnet i 2000. Den ble kjempet fram av Kjell Opseth, samferdselsminister fra Sogn, og AP-mann. Det kan sies mye om Opset’en, men han sto på og kjempet for sogningene, og i dag ligger den lange tunnelen der.

Den lange Haukelitunnelen vil bli 23.7 km, altså litt kortere enn Lærdalstunnelen. Men den vil få langt større betydning og større trafikk enn Lærdalstunnelen. Den vil gi landet den eneste sikre, vinteråpne helårsveien mellom Bergen og Oslo, landets to største byer. Er ikke dette viktig? Se på situasjonen i vinter. Er det akseptabelt i 2011 at veien mellom våre to største byer er stengt, til sammen i en uke, slik den var i januar i år? Er det akseptabelt i 2011 at folk må overnatte i bilene på fjellet? Den lange tunnelen vil riktig nok koste 2-3 milliarder, men dette spares fort inn ved at veien holdes åpen og at kolonnekjøring blir unødvendig. Dessuten blir avstanden Bergen-Oslo betydelig kortere, veien over fjellet blir nesten flat, bensin- og dieselforbruket redusert med store miljøgevinster.

Det eneste argumentet til AP-mannen Haug imot den viktige lange tunnelen over Haukelifjell, er at det blir for dyrt. Hittil i år har det fosset inn milliarder av kroner -ekstra – i oljefondet på grunn av den høye oljeprisen. Hvor går disse pengene? Jo, Oljefondet kjøper bl.a. statsobligasjoner i Polen som polakkene bruker til å bygge nye motorveier med. Så mens RA Haug og hans AP-kolleger sitter og sparer på kronene som burde gått til tunneler og veier her i landet, så brukes oljemilliardene våre til bygging av motorveier i Polen (og flere andre land). Er det slik vi vil ha det?

Finnes der ikke politikere i Odda, Hordaland, Telemark, som vil kjempe for lang Haukelitunnel?

Flere fakta om Ekspressveien E134

- Med 3 omlegginger av dagens E134 kan “Ekspressveien” gjøres 72 km kortere. Da vil også veien bli “flatere” ved at man fjerner 1350 “høydemeter”.

- Ved å benytte Folgefonntunnelen, de nye Jondalstunnelene og en viss omlegging av veien videre mot Bergen vil avstanden Bergen-Oslo bli omlag 100 km kortere enn Vegvesenets planer.

- En oppgradert E134 kan redusere dieselforbruket for vogntog på strekningen Bergen-Oslo til det halve.

-Prosjektet Ekspressveien kan egenfinansieres med ca. 70%.

- Avstander og kjøretider på Ekspressveien:

Bergen-Oslo: 380 km. Kjøretid 5 timer (I dag 480-520 km. 7,5-9 timer kjøretid) Stavanger-Oslo: 450 km. Kjøretid 6 timer (I dag 560 km. 9 timer kjøretid)

- Nærmere 3 millioner mennesker vil sokne til Ekspressveien: I området Bergen-Stavanger i Vest og i Osloområdet nedover mot Østfold og Grenlandsområdet i Øst.

- Ekspressveien vil ha 7 til 10 ganger større trafikkpotensial enn alle de andre alternative øst-vest forbindelsene

-CO2 utslippet mellom Bergen-Oslo vil halveres på Ekspressveien i forhold til i dag.
(Kartbladet er fra Haukeliveiens Venner v/ Siviling. J. Sørli)