Initiativløse politikere i Odda ?

Den 30. mars 2011 ble det sendt et Opprop fra en lang rekke transportbedrifter, ordførere og næringsorganisasjoner i Sunnhordland og Nord-Rogaland om prioritering av tunnelen mellom Korlevoll og Valldalen. Oppropet gikk til statsråd Kleppa, statssekretær Bartnes, samferdselskomiteen, stortingsrepresentantene fra Rogaland og Hordaland, Vegdirektoratet, Statens Vegvesen Region Vest, Rogaland Fylkeskommune, Hordaland Fylkeskommune og AS Haukelivegen.
9 ordførere i Sunnhordland og Nord-Rogaland skrev under oppropet sammen med 25 transportbedrifter og næringsorganisasjoner som representerer ca. 3400 bedrifter. INGEN fra Odda var med på oppropet til tross for at BEGGE TUNNELENE LIGGER I ODDA KOMMUNE! Og ikke ett ord om oppropet i AP- avisen Hardanger Folkeblad.

Her følger Oppropet og listen over transportfirma, næringsorganisasjoner og ordførere som støtter det:

Ny Røldalstunnel FØRST!

Nye Røldalstunnelen fra Korlevoll til Valldalen må bygges FØRST!

Det er planlagt to nye tunneler på E134 over Haukelifjell. Begge tunnelene ligger innenfor Oddas kommunegrenser, og kommunens reguleringsarbeid har allerede startet.

Kart – Nye Røldalstunnelen

Les mer…

NYE HAUKELITUNNELER OG UTFORDRINGA PEPARSTEINEN TIL VÅGSLID.

Noen tanker rundt utfordringen om å gjøre veien over Haukelifjell 100% vintersikker. Noen ideer til kommentering……

Strekningen Peparsteinen – Vågslid
E 134 over Haukeli er det mest trafikerte veisambandet mellom Østlandet og Vestlandet. Det er gledelig at etter mange års arbeider med utbedringer, så har nå har regjeringen besluttet å satse på en utbedring. To lange tunneler på hver side av Røldal, vil redusere kjøretid og også eliminere de problemene som er med tungtransporten opp og ned fra Røldal.

Samferdselminister Kleppa sier: ”.Det viktigste med denne beslutningen er at bompengeselskapet og berørte kommuner vet hvor veien skal gå og kan planlegge med det”. Det er for såvidt bra, men det er et stort ”men” til formuleringen. ”Den nye veien skal i hovedtrekk følge dagens trase mellom Grostøl og Vågsli. Målet er å få på plass et vintertrygt samband på grunn av både næringsliv, kostnader og reduksjon i kjøretid og ulykker”, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
Dvs. Den nye tunnelen skall komme opp ved Ulevå, omtrent der dagens Haukelitunnel starter (østsiden).

Spørsmålet er om det å planlegge med en trase oppe i dagen mellom Haukelitunnelen øst og Vågsli er det rette. I perioder med kraftig vestlig vind er spesielt området ved fylkesgrensen utsatt, og det er trolig vanskelig å gjøre noe med det for å unngå stengninger også i frentiden. Målet må være en 100% sikker vintervei, og spørsmålet er hva som må gjøres for å få dette til.

Det er også blitt uttalt at en kan begynne med tunnel Seljestad-Røldal, og dermed kjøpe seg tid til å planlegge traseen østover. Det er nevnt at det er så få dager stengt over fjellet (for årene 2003 – 2007 hhv. 4, 43, 6 og 73 timer) , at det er ikke lønnsomt å invistere så mye ekstra for 100% oppetid. I tillegg er det foreslått å bruke fyllmasse fra tunneldrivinga til å heve veien mellom Vågsli og Haukelitunnelen, for å gjøre den mer vintersikker. Begge forslaga ha klare svakheter som vi skal kunne inn på.

Tunneldriving
Ved å starte tunneldrivingen fra Valldalen vil en kunne drive i begge retninger (toveisdrift). Dvs etter at en har boret (ca 25 m langt hull) og foretatt sprengning på en side, så forflytte boreriggen til andre siden før å bore. Imellomtiden foretas nødvendig utkjøring av masse, rensning og sikring. Noe som hadde vært interessant å få utredet er hvor mye det er å spare på å kunne drive i 2 retninger. Ifm Jondalstunnelen/Torsnestunnel har en benyttet dette.

Det som aktaliserer dette, er at en kan se for seg en løsning der en borer inn og nedover i fjellet, ca 100 m dypere, ved Haukeliseter, og så starter å drive her i begge retninger, dvs. mot Vågsli og Røldal. Kan kostnader med en lang Haukelitunnel reduseres med dette?

Løsning med lang tunnel
Den absolutt beste løsningen vi være minst mulig vei oppe i dagen melllom Vågsli og Valldalen. Men som det er sagt, dette koster mer enn det smaker. Dette går det an å utfordre, og det er det er ifm dette det slenges ut diverse alterbativer her, for videre diskusjon.

I det store bildet må en være klar over at nåverande trasé har stor stigning frå Vågsli og et.
stykke inn i Vågslitunnelen. Vågslitunnelen er bygd med område med full utstøping
slik at strossing til T9,5-profil vert en kostbar løsnig. Derfor er det påkrevd ny veie helt fra Vågsli til Peparsteinen. Dette må tas med i de totale kostnadsvurderingene.

Alternativer for bygging av lang tunnel foreslås.

En starter i Valldalen med å drive i begge retninger. Samtidig starter en ved Haukeliseter og driver tunneinnslag mot nord, ca.1 k m med et fall på ca 100 m. Dvs. her ca 900 m.o.h. starter en å drive i begge retninger, dvs. mot Valldalen og mot Vågsli. Et innslag her er nyttigt siden det vil sikre vintervei til Haukelifjell Fjellstue ved et langtunnel alternativ. Et spørsmål her er om det finnes noe laglig massedeponi. Ved all tunneldriving vil det være aktuelt å bruke utkjørt masse direkte til æ bygge vei. I såfall bruke fyllmasse på strekningen fra Tyrveli og østover. Østlig tunnelmunning vil normalt kunne ligge ved Løyningvatn nedforbi dagens Vågslitunnel.

Vei via Bordalen
Et alternativ er å bygge tunnel Valldalen til Bordalen som blir ca. 20 km lang, og å bruke utkjørt fyllmasse til å bygge helt ny bei langs Bordalsvatnet. Fra Prestegård til Havredalen/Bordalen går det en gammel traktorvei fra 60-tallet som kan settes i stand til å kjøre fyllmasse dersom en velger å ikke drile fra Bordalen. Bordalsvatnet er 850-890 m.o.h og mindre verutsatt enn Haukeliseter-området. Imidlertid lokalkjente må uttale seg om hvordan verforholda vil være ved Bordalsvatnet om vinteren. Bordalsstrendene er per i dag totalt ødelagte av vasskraftutbygging, så et argument om inngrep i naturen her vil verte meningsløst. Det sannsynligvis viktigste arhumentet mot en vei langs sørsiden av Bordalsvatnet vil være at traseen vil være svært utsatt for snøras. Dvs. enter må en legge veien på nordsiden, eller i tunnel ved rasutsatte steder på sørsiden.

Fordelen ved å la ny vei gå om Bordalen vil være:
- en litt kortene tunnel enn å drive helt til Tyrveli
- God utnyttelse av fyllmasse
- utbyggerne trenger ikke ta hensyn til eksisterende trafikk – helt ny trase
- Helt ny veie etter dagens krav
- slippe å utbedre dagens vei Botn til Tyrveli/Prestegård.
- Redusere gjennomgangstrafikk gjennom hytteområde i Vågsli

Trase via Bordalen vil maks gå opp i 900 m. En vil anta at en ikke trenger krabbefelt på strekningen Bordalen-Valldalen, i motsetning til tunnel Ulevå-Valldalen.Fra sørligste delen av Bordalsvatnet, må det lages ny vei ned mot Rafdalsmoen (ca 4km). Dette strekninga må delvis gå i tunnel og vil ha em viss stigning. Krabbefelt?

Alternative løsninger:
Dersom en antar at den ikke optimale løsning, tunnel fra Valldalen til Peparsteinen blir realisert.. Hva kan da gjøres for å sikre en 100% vintersikker vei. En kan tenke seg at dette vil være 1ste trinn, og at en vei i fjellet under Haukeliseter blir trinn 2.

Første spørsmål er om fyllmasssen som tas ut kan brukes til å heve veien og å gjøre den høyere, bredere og mer vintersikker. Kanskje – men trolig ikke tilstrekkelig på grunn av at sikten vil være problemet.

Hvordan vil kostnadene være med å bygge inne veien, i rør eller kignende på de områdene som er mest utsatt for snøføyke? Brøyesjåfører og de som kjenner best forholda må uttale seg om dette. Hvilke strekninger snakker en om?

En annen løsning vil være å bruke skinner, når sikten er for dårlig til å kjøre. Kanskje verdt å investere i dette for å gjøre det 100% vintersikkert. Løsningen innebærer å bruke fyllmasse til å legge en jensbaneskinne mellom tunnelene. Denne tas kun i bruk når det er uforsvarlig å kjøre kolonne. Dvs. bilene kjører oppå jernbanetrallen som frakter bilene over fjellet, da gjerne mot en ekstra avgift.. Biltog er vanlig elers i Europa. Kanskje en ide for Haukelifjell, om ikke myndighetene finne nok penger til en tunnel over hele fjellet. Kanskje slike forslag som dette til syvende og sist stopper pga at en da trenger en konduktør til å kjøre toget, og en kan ikke ansette en tog-konduktør for noen få timer i året. Økonomene som regne lønnsonhet vil nok heller ikke få dette til å gå opp. -Imidlertid – det har en verdi at du er 100% og ikke 99% sikker på kunne over fjellet. Problemet er at denne verdien ikke kommer frem i de økonomiske modellene.

Av Olav Harstad

Kreftene må samles for Lang Haukelitunnel

Et innlegg av Knut Opedal, Odda

Tiden er nå inne til å slutte opp om å få utredet en lang tunnel over Haukeli. Betingelsene må være at utredningen gjennomføres på en så grundig og seriøs måte, at ingen i etterkant stiller spørsmål om sannhetsgehalten i utredningen. Utredningen kan med fordel utføres av et privat og anerkjent konsulentfirma, for eksempel Møre Forskning. Jeg kan vanskelig se for meg at dette er en sak som skulle skape uenighet verken på øst – eller vestsiden av fjellet, så lenge vi kun forholder oss til utredning av den lange tunnelen.

Hvor veitraseen fra Vågsliområdet og videre gjennom Telemark skal gå, må ikke blandes sammen med utredningen av en lang Haukelitunnel. Fokuset må være å få utredet, og i neste omgang få realisert en lang Haukelitunnel. Det er først når den er på plass at vi kan snakke om en vintersikker vei, og ikke minst en miljøvennlig fjellovergang mellom Øst – og Vestlandet. Dessverre har det allerede vært forlydender fra sentrale personer om at en lang tunnel kan vi bare glemme på grunn av kostnadene. Men for en gangs skyld må vi kunne evne og se litt lenger enn til nesetippen. Her gjelder det å utvise mot og kreativitet og makte å se lenger enn tjue til tretti år fram i tid. En lang tunnel med dobbelt løp vil sannsynligvis tilfredsstille kravene for mange, mange generasjoner, noe som gjør at en må ikke se seg blind på kostnadene og gi opp før utredningen foreligger. La oss heller kopiere de framsynte pionerene som sørget for at Bergensbanen ble bygget, i en tid hvor Norge var fattig og dårlig utrusta med tekniske hjelpemidler. Kort og godt imponerende, og et skoleeksempel på hvordan virkelig store og samfunnsnyttige prosjekter kan la seg realiseres.

I dag flyter samfunnet over av penger, så egentlig burde kostnadene til et så viktig samfunnsprosjekt ikke vært noe problem. Det må være sikrere å overlevere en sikker og trygg øst – vest forbindelse til våre yngre generasjoner enn usikre aksjer, spør du meg. Men av erfaring vet vi at skal vi ha noen forhåpning å vinne fram, må vi samle kreftene. Og makter vi det, stiller vi meget sterkt for å si det forsiktig. For her er det snakk om utrolig mange kommuner som uten reservasjoner burde kunne slutte seg til å få utredet en lang tunnel. Jeg har sågar fått opplyst at folk fra nord Jæren, Sandnes og Stavanger i stor grad bruker E 134 over Haukeli når de skal østover. Med Rogfast på plass vil denne trafikken øke betraktelig. Hele Telemark fylke bør kunne slutte seg til, det samme gjelder kommunene på Haugalandet, Ryfylket, Sunnhordaland osv. osv. Dessverre har Bergen enda ikke helt oppdaget hva som er den korteste veien mellom Øst- og Vestlandet, men de kommer nok de også når Jondalstunnelen er på plass.

Ekstremværet med sterk nedbør og storm som er forespeilt i forbindelse med klimakrisen bør i høy grad bli tatt hensyn til i forbindelse med denne saken. Selv har jeg ikke noen myndighet eller posisjon til å gjennomføre en slik prosess, derfor er det naturlig for meg å spille ballen over til ordførere og andre som er opptatt av å få en vintersikker vei over Haukeli. Her må vi evne å se langt fram, derfor mener jeg det var direkte feil å gå inn for en kort tunnel før en lang tunnel er seriøst utredet.

Det er naturlig at en også rådfører seg med sentrale samferdselspolitikere for å få prosessen gjennomført. En engasjert og seriøs aksjonskomte hadde nok heller ikke skadet saken, tror jeg. For realiseringen av Jondalstunnelen var det helt avgjørende. Men det er viktig at denne utredningen ikke går utover realiseringen av tunnelen mellom Seljestad og Røldal.

Avslutningsvis vil jeg tillate meg å oppfordre at så mange som mulig engasjerer seg i saken før det er for seint, – ikke minst næringslivet og spesielt transportsektoren. Vi må i dagens situasjon ikke stelle oss slik at denne fantastiske muligheten glipper på grunn av manglende engasjement. Ellers bør lang Haukelitunnel være en viktig valgkampsak ved valget i 2013.

Engasjerte politikere etterlyses. Er det ingen som vil kjempe for lang Haukelitunnel?

Innlegget nedenfor ble skrevet som et tilsvar til et innlegg av lederen i Odda Arbeiderparti, Roald Aga Haug, på “Hardangerfolk”. Haug hevder at det blir for dyrt med lang Haukelitunnel (23,7 km).

Det er alltid kjekt med engasjerte politikere som jobber for noe de tror på. Inge Børslien var en slik politiker. Han, Knut Opedal og flere andre klarte med stort pågangsmot og utrettelig energi å kjempe gjennom Jondalstunnelene. Det er tilsvarende bedrøvelig med politikere som er uten visjoner og totalt uten pågangsmot, særlig når det gjelder prosjekt som er av så stor betydning for lokalsamfunnet som lang Haukelitunnel. RA Haug, leder i Odda AP, kommer dessverre i denne siste kategorien. Innlegget hans her på Hardangerfolk oser av underdanighet overfor AP-regjeringens departement og vegvesen.

La oss minne ham på at Lærdalstunnelen med sine 24,5 km kostet ca. 1 milliard da den ble åpnet i 2000. Den ble kjempet fram av Kjell Opseth, samferdselsminister fra Sogn, og AP-mann. Det kan sies mye om Opset’en, men han sto på og kjempet for sogningene, og i dag ligger den lange tunnelen der.

Den lange Haukelitunnelen vil bli 23.7 km, altså litt kortere enn Lærdalstunnelen. Men den vil få langt større betydning og større trafikk enn Lærdalstunnelen. Den vil gi landet den eneste sikre, vinteråpne helårsveien mellom Bergen og Oslo, landets to største byer. Er ikke dette viktig? Se på situasjonen i vinter. Er det akseptabelt i 2011 at veien mellom våre to største byer er stengt, til sammen i en uke, slik den var i januar i år? Er det akseptabelt i 2011 at folk må overnatte i bilene på fjellet? Den lange tunnelen vil riktig nok koste 2-3 milliarder, men dette spares fort inn ved at veien holdes åpen og at kolonnekjøring blir unødvendig. Dessuten blir avstanden Bergen-Oslo betydelig kortere, veien over fjellet blir nesten flat, bensin- og dieselforbruket redusert med store miljøgevinster.

Det eneste argumentet til AP-mannen Haug imot den viktige lange tunnelen over Haukelifjell, er at det blir for dyrt. Hittil i år har det fosset inn milliarder av kroner -ekstra – i oljefondet på grunn av den høye oljeprisen. Hvor går disse pengene? Jo, Oljefondet kjøper bl.a. statsobligasjoner i Polen som polakkene bruker til å bygge nye motorveier med. Så mens RA Haug og hans AP-kolleger sitter og sparer på kronene som burde gått til tunneler og veier her i landet, så brukes oljemilliardene våre til bygging av motorveier i Polen (og flere andre land). Er det slik vi vil ha det?

Finnes der ikke politikere i Odda, Hordaland, Telemark, som vil kjempe for lang Haukelitunnel?

Veien fra Odda til Oslo

For oss i ”Haukeliveiens Venner” (http://www.ekspress.origo.no) er det vanskelig å forstå at politikere og lokalavis (HF) i Odda ser ut til å være fullstendig uinteressert i å bedre veiforbindelsen til Oslo. Den siste tidens hendelser der Odda var nesten fullstendig isolert i ”alle retninger” på grunn av ras og dårlige veier, burde vel tilsi et større engasjement fra oddingene. Oddas – og Bergens – vei østover går over Haukelifjell. Trafikken fra Bergen som går denne veien kommer til å ”eksplodere” når Jondalstunnelen står ferdig i 2013. Allerede i dag går mer enn 70% av trailertrafikken øst-vest over Haukelifjell.

Aksjonistene for den malplasserte Hardangerbrua i ”ingenmannsland” i Eidfjorden er adskillig mer aktive enn oddingene. Nylig kunne en lese i HF at ”Interesseselskapet Rv7” og ”Aksjonsgruppa for Hardangerviddatunnelen” med Sverre Kleivkås i spissen, hadde møte sammen med Eidfjord kommunestyre. Temaet var selvfølgelig å arbeide for lang tunnel på Hardangervidda. Disse aksjonsgruppene klarte å presse gjennom Hardangerbrua, som selvfølgelig burde krysset fjorden ved Jondal, og neste oppgave for dem er nå lang tunnel på Hardangervidda.

Det foreligger imidlertid også planer om lang tunnel på Haukelifjell mellom Røldal og Tyrveli, noe som ville gi nesten flat vei på denne strekningen (kun 1% stigning), og fullstendig vintersikker vei uten behov for kolonnekjøring. Planene for denne tunnelen har lenge vært lansert av ”Haukeliveiens Venner”, og den innebærer en tunnel på 23,7 km. Det er litt kortere enn Lærdalstunnelen. I Statens Vegvesen sine planer er det lagt inn en 12 km tunnel fra Røldal til Pepparsteinen som innebærer mye større stigning, og kun flikking av den gamle veitraseen. Den vil heller ikke bli vintersikker.

Her er det selvfølgelig snakk om prioriteringer. Klarer aksjonistene for Hardangerviddatunnelen å presse denne fram, vil det bli desto vanskeligere å nå fram med kravet om lang tunnel over Haukelifjell. Trafikkmønsteret i framtida vil nok vise at stamveien mellom Bergen og Oslo bør gå via Jondal, Odda og Haukelifjell. Men Bergens hytteeiere på Haugastøl og Geilo i samarbeid med vossinger, eidfjører og sørfjordinger på østsida utafor Lofthus, har vært dyktige aksjonister tidligere. Se på Hardangerbrua. Oddingene, med unntak av gode Inge Børslien, har vist lite initiativ og sitter bare som tilskuere til det hele. Er det ikke tid for politikere og lokalavis å starte kampen for bedre kommunikasjoner og lang Haukelitunnel? Veien fra Odda til Oslo kan kortes ned til litt over 3 timer dersom planene ”Haukeliveiens Venner” har lagt fram følges helt ut. Du finner kart, planer, kostnadsoverslag og konsekvensutredning på linkene på sonen vår på Origo ”Ekspressveien Bergen-Odda-Haukelifjell-Oslo” (http://www.ekspress.origo.no).

Tryggve Lie
Medl. Haukeliveiens Venner

Fjellovergangar

Ein artikkel av Sivilingeniør Olav Birger Espeland, Rosendal

Media fløymer kvar vinter over med meldingar om store problem på fjellovergangane. Sist natt var Haukeli igjen stengd pga uver og rasfare. Kvifor skal vi ha det slik når pengesekken renn over. Det er bevisleg at vinterklimaet blir verre og verre år for år. Opp til 28 timar i slengen har folk sete verfaste i år med ein tunnel full av bilar, mens storm og snødrev rasa over Haukelifjell, og framleis har vi over 2 mndr att med vinter i høgfjellet. Det var nok mange som der og då var freista til å klappa til Kleppa.

Skal vi finna oss i ein politikk fullstendig utan handlekraft ? Regelverket for planlegging av stamvegar må endrast snarast. Reguleringsplanar må bli utarbeidde sentralt og kommunane sin rett til påverknad må reduserast vesentleg. 3 år bør bli maks behandlingstid for reguleringsplanar og ikkje 8-9 som nå. ”Kampflyregelen” må leggjast til grunn for finansiering. Prosjektering og bygging bør i større grad setjast bort til private firma, gjerne utanlandske der arbeidsløysa er stor.

Eg har stor respekt for ”Haukeliveiens Venner” som på heilt idealistisk grunnlag og på høgt fagleg nivå, for lengst har utarbeidt plan for ein 100 % vintersikker fjellovergang på Haukeli og med ein tunnel kortare enn Lærdalstunnelen. Men regelverket seier nå at når tunnelen er lengre enn 7,5 km, så skal det vera 2 tunnelar av omsyn til rømningsveg. Då blir prisen for lang tunnel for høg iflg Vegvesenet. Sikker rømningsveg i enkelløpa tunnel let det seg likevel gjera å få til for berre eit tillegg i prisen på ca 12-15 %. Men, er dette kravet sett for å hindra at slike tunnelar blir bygde ? Kor ofte skjer det alvorlege ulukker i lange tunnelar sett i forhold til den øvrige ulukkesstatistikken ?

Den vintersikre løysinga over Haukeli gir ”flat” veg over ein strekning på ca 5 mil frå Seljestad til forbi Vågslid.
Flat veg er uhyre viktig på vinterglatte vegar. Ein kan med gru tenkja på den bratte Måbødalen og dårleg skodde utlendingar.

Flate vegar gir ein ekstra miljøgevinst pga betydeleg redusert CO2 utslepp. Drivstofforbruket for tunge bilar kan halverast Bergen-Oslo med ein oppgradert og flat veg over Haukeli på berre 38 mil. Miljøvernarane skrik høgt og sender Solheim til utlandet med store summar for å kjøpa tvilsame miljøkvotar. Både dei og Solheim burde heller feia for eiga dør.

I Hardanger har dei lært seg å skrika høgt når det gjeld kraftlinjer. Etter mi meining er det viktig å skrika endå høgare for å få trygge og tidsmessige fjellovergangar. Det vil ha stor betydning for næringslivet, for miljøet og vera ein verdfull arv for våre etterkomarar. 85 % av folkjet i Hardanger vil ha ein oppgradert vintersikker veg over Haukeli som det kortaste og beste alternativet. Tar vi Kvinnherad med, blir talet over 90 %.

Brann i Tunnel på Haukelifjell

En artikkel av Johannes Sørli, Daglig leder i Haukeliveiens Venner

I en tunnelbrann på Haukelifjell under kolonnekjøring kan brannvesenet verken slukke brannen eller redde liv” skriver Haugesunds Avis 29. desember, 2010.
Nok et viktig argument for å få bort kolonnekjøringa på denne viktige stamveien, og hvorfor skal vi ikke det når det er fullt mulig med en tunnel Røldal – Tyrveli, litt kortere enn Lærdalstunnelen, og med bare 1 % stigning?

Les mer…

Veiperlene langsmed Ekspressveien

Langs traseen for Ekspressveien Bergen-Odda-Haukelifjell-Oslo finnes flere gamle og nedlagte veistrekninger av stor historisk og turistmessig verdi. Disse veiene karakteriseres av solid ingeniørkunst og godt håndtverk. De store forstøtningsmurene med handhoggen stein er imponerende mange steder. Vi som kjemper for best mulig veiforbindelse Bergen-Oslo ønsker samtidig å ta vare på de gamle veiene langs traseen. Noen av dem vil fortsatt være nyttige til lokal bruk, mens andre kan bli viktige attraksjoner for reiselivet.

Innen Odda kommune finnes minst tre gamle veiperler som i dag ikke er i bruk. Starter en i nord, så har en strekningen fra Skarsmo til Smørtjønnsmoen med de karakteristiske “Utsiktssvingene”. Fra toppen, ved det gamle Utsikten Hotell, er det et fantstisk flott utsyn nedover Oddadalen.

Lenger sør, like ved Seljestadtunnelen, treffer en på veien gjennom Seljestadjuvet, langs Gårdsvatnet, over Røldalsfjellet og nedover i Håradalen. Og lengst i sør den berømte Austmannalia som etter at veien er lagt i tunnel, for det meste ligger der tom og forlatt. Oppe på høgfjellet er det dessuten flere fine strekninger med gammel vei utenom tunnelene. Samlet sett står ikke disse veiperlene noe tilbake for Trollstigveien. Forskjellen er vel først og fremst at Trollstigen markedsføres massivt av reiselivet.

Det er sørgelig at ikke Odda kommune og reiselivsbedriftene i kommunen har gjort noe for å markedsføre og ta i bruk slike unike veistrekninger som turistattraksjoner. Det skal relativt lite til for å holde dem vedlike dersom en kun tar sikte på privatbilisme om sommeren. Med de rette argumentene kunne en sikkert fått Veivesenet med på laget; dette er jo også god reklame for norsk historisk veibygging! God skilting ville gjøre turistene oppmerksom på at dette er spesielt, at her er sceniske naturopplevelser av stor kvalitet.

“Noen” i Odda burde vel føle seg kallet til å gjøre noe her. Burde en ikke gå i “Gang” og “Trå” til?

Drit i Hardangerbrua - Kjør over Haukelifjell

DRIT i HARDANGERBRUA – KJØR HAUKELI

På en bensinstasjon i Røldal kan du kjøpe dette klistremerket. Det skal visstnok være laget av en flink tegner “ute i fjorden”. Navnet hans skulle vært oppgitt, men jeg kjenner det dessverre ikke. Vi som jobber for “Ekspressveien Bergen-Odda-Haukelifjell-Oslo” støtter oppropet. Når Jondalstunnelene står ferdig i 2013 har Hardangerbrua ikke lenger noen funksjon i øst-vest forbindelsen mellom Bergen-Oslo. Alle vil da innse at Hardangerbrua var en tragisk feilinvestering, presset fram av enkelte lokale interesser og hytteeiere på Geilo, godt hjulpet av Bergens Tidende og dårlig informerte politikere.

Brua skulle selvfølgelig vært plassert nær utløpet av Jondalstunnelen, og gått over fjorden mellom Belsneset og Høgebjørgodden. I stedet må en nå investere milliardbeløp i nye ferjeleier på begge sider av fjorden for å ta unna den svære trafikkøkningen som forventes når Jondalstunnelene står ferdig. Og så vil brua her tvinge seg fram seinere, etter at en først har kastet bort milliarder av kroner på nye ferjeleier. Ennå et nytt eksempel på den håpløse veipolitikken som føres her i landet.

Meld deg inn i sonen vår “Ekspressveien Bergen-Odda-Haukelifjell-Oslo” slik at vi sammen kan forsøke å få en mer helhetlig og fornuftig veipolitikk her i landet.

Så “Drit i Hardangerbrua – Kjør over Haukelifjell”!!