Svenskene satser - Norge klatter

I Sverige melder “Aftonbladet” at landet skal satse SEK 482 milliarder på vei og tog de neste 10 årene. 417 milliarder av disse midlene (86%) er direkte statlige tilskudd, mens resten er EU-midler, bompenger og kommunale bidrag. Som kjent har Sverige mange hundre milliarder i statsgjeld.

I Norge renner oljepengene inn i statskassa, mer enn NOK 1 milliard per dag, og oljefondet nærmer seg nå 3000 milliarder. Stoltenberg og Solheim reiser flirende omkring i verden og fordeler milde gaver til alle gode formål, mens våre veier forfaller og standarden forblir på nivået fra 1930 og 40-tallet. Har du reist ut fra Bergen på hovedveien mot Oslo passerer du Grimensvingene. Da forstår du hva jeg snakker om.

Jondalstunnelen i Hardanger (som i fremtiden blir en del av Ekspressveien) er beregnet å koste ca NOK 1 milliard, altså omlag det staten tar inn i oljepenger på en dag. Av dette dekker staten 52 millioner, dvs.
ca. 5% og ikke 86% som den gjeldstyngede staten Sverige spytter inn i sin satsing. Våre svære inntekter investeres ute i Coca Cola og Colgate aksjer istedenfor å bli investert i vår egen infrastruktur. Hva slags politikere er det som styrer dette landet?

Planlegging av Stamveier

Kartutsnitt Århus-Gvammen
Kartet viser et typisk eksempel på dagens norske veibygging. En liten “klatt” her – og en liten “klatt” der. “Klatten” mellom Gvammen-Århus vil korte ned dagens E134, men ved å gå inn for Ekspressveien “Den grønne veien” er denne “klatten” fullstendig unødvendig.

PLANLEGGING AV STAMVEIER

Et innlegg av Siv.ing. Johannes Sørli

Ved planlegging av norske stamveier er det kommunene som er planmyndighet. Hver kommune som stamveien går gjennom, skal være med å bestemme traséen og lage reguleringsplan. Alle vil da ha veien gjennom kommunesenteret, og vi får en kombiløsning mellom stamvei og lokalvei. Prosessen er også tidkrevende og kostbar. Når planen så endelig er ferdigbehandlet etter gjennomsnittlig 9 år, kan det ofte hende at veien er gått ut på dato. Dette systemet kan vi ikke leve med. I andre land blir disse veiene bestemt og planlagt sentralt gjennom statlige reguleringsplaner uten at den enkelte kommune kan blande seg for mye inn. Skal vi ha håp om å få brukbare stamveier i Norge, bør det gjøres på denne måten hos oss også.

Et typisk eksempel på en vei som er gått ut på dato før den er bygget, er parsellen Gvammen-Århus i Telemark. Denne dyre veistubben har vært under planlegging i over 10 år. Nå er den kommet med i første periode av Nasjonal transportplan, men i dag har vi bedre og enklere alternativ for å fjerne flaskehalser på E134. Gvammen-Århus vil forlenge E134 med 33 km i forhold til bedre alternativ. Basert på en gjennomgangstrafikk på ca. 5000 biler der 20 % er tunge vogntog, noe som er realistisk når Stavanger og Bergensområdet kommer med for fullt, vil disse trafikantene bli påført en ekstrakostnad på 7 til 800 millioner kroner dersom Gvammen-Århus blir bygget.

Ser vi på hele Ekspressveisystemet under ett med Bergen-Oslo redusert til 380 km og Stavanger-Oslo til 450 km, så vil trafikantene spare 2,5 til 3,0 milliarder kroner per år i forhold til dagens mange kombiløsninger. Men den totale samfunnsgevinsten blir betydelig større. Det er derfor svært nyttig å bygge ut et effektivt stamveinett, og miljøet blir også en stor vinner.

Flere fakta om Ekspressveien E134

- Med 3 omlegginger av dagens E134 kan “Ekspressveien” gjøres 72 km kortere. Da vil også veien bli “flatere” ved at man fjerner 1350 “høydemeter”.

- Ved å benytte Folgefonntunnelen, de nye Jondalstunnelene og en viss omlegging av veien videre mot Bergen vil avstanden Bergen-Oslo bli omlag 100 km kortere enn Vegvesenets planer.

- En oppgradert E134 kan redusere dieselforbruket for vogntog på strekningen Bergen-Oslo til det halve.

-Prosjektet Ekspressveien kan egenfinansieres med ca. 70%.

- Avstander og kjøretider på Ekspressveien:

Bergen-Oslo: 380 km. Kjøretid 5 timer (I dag 480-520 km. 7,5-9 timer kjøretid) Stavanger-Oslo: 450 km. Kjøretid 6 timer (I dag 560 km. 9 timer kjøretid)

- Nærmere 3 millioner mennesker vil sokne til Ekspressveien: I området Bergen-Stavanger i Vest og i Osloområdet nedover mot Østfold og Grenlandsområdet i Øst.

- Ekspressveien vil ha 7 til 10 ganger større trafikkpotensial enn alle de andre alternative øst-vest forbindelsene

-CO2 utslippet mellom Bergen-Oslo vil halveres på Ekspressveien i forhold til i dag.
(Kartbladet er fra Haukeliveiens Venner v/ Siviling. J. Sørli)

Rundskriv fra Haukeliveiens Venner

23.02.2010

Til kommunar som ynskjer sikker og effektiv stamveg aust-vest

Haukelivegen AS har sendt skriv til ein del kommunar som soknar til E134 med spørsmål om dei vil vera med og danna eit AS for innkrevjing av bompengar til nye tunnallar ved
Røldal. Svarfrist 5.mars. Alt som kan påskunda oppstart av nødvendig tunnelarbeid på E134 er av det gode, men det er ikkje mindre viktig at me då får ei vintersikker løysing som transportørane kan lita på.

Folk som har brøyta over Haukelifjell i meir enn 40 år, og som veit betre enn andre kva slags problem ein kan møta der oppe vinters dagen, og kva det kostar, er skeptiske til dei planar som no ligg føre. Dei seier: ”No må me ikkje gå inn for ei halvgod løysing som må gjerast om att etter 15-20 år. Me skal ha ein 100% vintersikker stamveg aust-vest, og det har me råd til.”

Haukelivegen AS er danna av ei gruppe kommunar som arbeider for å rusta opp E134, men mesteparten av dei kommunane som vil ha ein effektiv stamveg over Haukeli som førstevalget aust-vest er ikkje med i gruppa. Haukelivegen AS har som mål at ein stamveg og skal vera lokalveg, uttalt av tidlegare styreformann Arne Storhaug seinast på møte i Notodden landbruksforum 1. februar 2010. Det blir sjølvsagt ein håplaus vegpolitikk som på sikt vil føra til store problem både for stamvegen og lokalvegen. Me kan ikkje byggja ein av Norges viktigste stamvegar som summen av ei rekkje lokalvegar.

E134 går mellom folkerike område med over halvparten av landets folketal. Ein ideell stamveg skal vera så kort og flat som råd, gå utom tettstadene der folk bur, og ha berre toplankryss utan fartsreduksjonar. Målet bør vera 4-felts motorveg mellom dei største byane våre om me skal halda tritt med resten av Europa. Då bør me og få normal europeisk fartsstandard så me kan kjøra Bergen-Oslo på 3 ½ til 4 timar. Stavanger-Oslo ca. ein halv time meir.

Dette vil ha umåteleg mykje å seia for utvikling av næringslivet i distrikta, så folk kan bli buande i bygdene. For Øvre Telemark som då får berre 2 timar til dei store marknadene i aust og vest, vil det skapa eit heilt anna grunnlag for næringsutvikling enn det ein kan venta med ein opprusta lokalveg.

Når det gjeld nye tunnelar ved Røldal, ligg det føre ei 100% vintersikker løysing, sjå vedlagde kart. Denne er utarbeidd av Haukeliveiens Venner i samarbeid med folk som har brøyta Haukelifjell i meir enn 40 år. Regionvegsjef Olav Ellevset har sagt at han vil få dette alternativet vurdert. For næringslivet på Vestlandet vil ein effektiv, trygg og vintersikker stamveg aust-vest ha enorm betydning med eit økonomisk innsparingspotensial i milliardklassen kvart år.

Me vil difor opppmoda desse kommunane til å gå inn for den vintersikre løysinga som grunnlag for innkrevjing av bompengar og setja fram krav om det.

For Haukeliveiens Venner
siv.ing. Johannes Sørli, Stord.

Vedlegg: Kart over vintersikkert alternativ og brosjyre av jan. 2010 over Ekspressvegen.

Kopi til: Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa, regionvegsjef Olav Ellevset, formann i
samferselskomiteen Knut Arild Hareide, transport- og næringsbedrifter..

Bildet er fra “Haukeliveiens Venner”, august 2006.